mandag 1. november 2010

Lørenskog Halvmaraton

Jeg er egentlig så lykkelig over at jeg startet og fullførte at det er vanskelig å skrive om løpet to dager etterpå...

Det regnet skikkelig da jeg kom fram til start. Ikke nok med at det regnet, det blåste skikkelig også.. Hadde mest lyst til å bli sittende i bilen, men kom meg ut ca 20 min før start. Er kanskje enda viktigere å varme opp i slikt ruskevær, men særlig fristende var det ikke!

Da startskuddet gikk var det bare å løpe.. Det begynte med en bakke, så litt flatt så litt med slak oppover. Der det gikk slakt oppover, blåste det i tillegg. Litt hat da må jeg innrømme. Så kom vi inn på en sti og det var løv og dammer og steiner. Da gikk alt så mye bedre. Jeg merket at jeg seg innpå en gjeng som gradvis hadde glidd fra meg og jeg fikk masse energi. Partiet fra litt over 3 km til 8 km var variert og lettløpt. Jeg koste meg der og gledet meg til min private drikkestasjon som var rett etter 8 km. Morten stod der og serverte meg min egen saft og sa jeg så sprek ut. Utrolig hvor mye det hjelper å høre at jeg ser sprek ut!! Selv om jeg egentlig vet at han sier det uansett...

Litt ny energi og en rygg å henge på de neste kilometerne, men da vi var rett ved den opprinnelige starten, løp ryggen min til bilen sin (!!!) og jeg måtte klare meg på egenhånd. Det fløy noen tanker gjennom huet mitt om å henge meg på, men neida...fullføre skulle jeg!

Da var det det kjipe partiet igjen, svakt oppover og vind. Jeg var kald på låra og følte meg stiv. Jeg visste at Morten skulle stå rett før jeg skulle inn i skogen igjen så det var dobbelt lykke å komme dit. Da jeg løp inn i skogen igjen gikk det litt lettere. Jeg hørte noen kom bak og etter en stund løp en jente forbi meg. Jeg sa til meg selv at jeg skulle henge, men måtte la henne løpe litt fra meg. Klarte å holde avstanden og da vi kom til en bakke seg jeg innpå henne og løp etterhvert forbi henne igjen. Løp også forbi en mann rett etterpå så det gav overskudd og tro på at dette skulle gå bra. Morten stod med saft og oppmuntrende ord på 19 km og da var det bare å holde koken inn til mål.

Jeg føler alltid at jeg burde løpe fortere og at jeg sikkert har mer å gi, men jeg løper jo det jeg kan. Jeg funderte litt på det de siste to km og prøvde å presse meg selv til å hold fart og fokus. Jeg stivnet aldri og selv om jeg hatet litt underveis så var det ikke i nærheten av hatet jeg kjente på i Fredrikstadmarka rundt.

Veldig fornøyd med gjennomføringen i et skikkelig møkkavær. Våt, men mest glad og fornøyd kom jeg i mål på tiden 1:54:25, som er halvannet minutt fortere enn Oslo halvmaraton i fjor. Løypa er annerledes enn Oslo så det er vanskelig å sammenligne. Men jeg er fornøyd med innsatsen og har allerede meldt meg på Oslo halvmaraton i 2011!

Etter løpet bar det rett på Grand og jubileumsmiddag for sykkelforbundet som er 100 år. Det ble en bra kveld med god mat, morsomme innslag og masse kjendiser ;-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar